Hvor dyr er egentlig maten?

Matvareprisene har steget den siste tiden. Vi nordmenn bruker en forholdsvis liten del av lønna på mat sammenlignet med mange andre europeiske land, men når økte matvarepriser kommer på toppen av dyrere strøm, høyere priser på drivstoff og økte renter, så er det kanskje grunn til å se på prisen før vi legger varen i handlekurven. 

For å måle hvor dyr eller billig maten er, synes jeg det riktigste blir å se på proteininnholdet. 1 kilo medisterfarse kan du få for 80 kroner, mens du må ut med 200 kroner for 1 kilo karbonadedeig. Men hvis vi ser på prisen for 100 gram protein, så må du kjøpe 1 kilo medisterfarse for få 100 gram protein, mens du bare trenger å kjøpe 500 gram karbonadedeig for å få 100 gram protein.

Hvis vi ser sånn på det, så koster 100 gram protein fra medisterfarse 80 kroner, mens 100 gram protein fra karbonade koster 100 kroner. Med andre ord er ikke prisforskjellen så stor likevel.

Fiskeboller vs. Salmalaks

Det som ikke er protein i en matvare, er for det meste vann, karbohydrat og fett. Både karbohydrat og fett er forholdsvis rimelige råvarer sammenlignet med proteinene.

Da synes jeg det mest relevante sammenligningsgrunnlaget blir å finne prisen man betaler for 100 gram protein av en vare.

Jeg har sjekket prisen på 25 proteinrike matvarer, og jeg har funnet prisene på Oda. Det er selvsagt store prisforskjeller - tenk bare på hva de billigste laksestykkene i frysedisken koster sammenlignet med Salmalaks. Jeg har utelatt de aller dyreste, og så har jeg valgt varene som ligger på et mellomsjikt prismessig.

De 5 billigste proteinkildene

1. Svinekoteletter (kr. 28)
2. Tunfisk i vann (kr. 29)
3. Nakkekoteletter (kr. 35)
4. Egg (kr. 37)
5. Seifilet, frossen (kr. 40)

Mellomsjiktet

6. Norvegia gulost (kr. 44)
7. Lettmelk (kr. 56)
7. Cottage cheese, original (kr. 56)
9. Kjøttdeig av kylling (kr. 57)
9. Kyllingfilet (kr. 57)
11. Torskefilet, frossen (kr. 61)
11. Kjøttdeig av svin (kr. 61)
13. Grillpølse (kr. 66)
14. Yoghurt naturell (kr. 68)
15. Svin indrefilet (kr. 71)

Det begynner å bli dyrere

16. Tofu (kr. 86)
17. Kjøttdeig (kr. 92)
18. Kesam original (kr. 94)
19. Kalkunfilet (kr. 98)
20. Laksefilet uten skinn (kr. 109)

De 5 dyreste proteinkildene

21. Leverpostei (kr. 110)
22. Makrell i tomat (kr. 112)
23. Gresk yoghurt (kr. 117)
24. Skinkepålegg, kalkun (kr. 131)
25. Reker i lake (kr. 187)

Spar penger

Jeg har sammenlignet prisen på COOP Frøknekkebrød og Brisk med mine "egne" knekkebrød. Her er det bare "gode" kalorier, så det riktigste blir å sammenligne ut ifra hvor mye 100 kcal av hvert av de tre knekkebrødene koster.

100 kcal COOP frøknekkebrød kr. 4,80

100 kcal Brisk kr. 4,50

100 kcal frøknekkebrød kr. 1,90

Rett skal være rett, jeg har ikke tatt med strømutgiftene for steking av knekkebrødene, men som du ser så har vi litt å gå på. Hvis du har lyst å steke frøknekkebrødene (og det bør du😁) så får du oppskriften her:

FRØKNEKKEBRØD

32 små knekkebrød

Du trenger:
125 g mandler eller nøtter
3 dl solsikkekjerner
1 dl linfrø
1 dl sesamfrø
2 ss fiberhusk
1 ts salt
5 dl vann

Slik gjør du:
Mal mandlene i en blender (for eksempel smoothiemakeren).
Rør sammen alle ingrediensene og la røra svelle 10 minutter.
Bruk en slikkepott til å fordele røra utover 2 stekebrett. Bruk bakepapir eller silikonmatter.

TIPS: Legg halvparten av røra på et smurt bakepapir. Legg et smurt bakepapir over der, og bruk kjevla til å få dem tynne og fine helt ut i kantene.

Bruk en vanlig smørkniv til å rute opp hvert brett i 16 stykker.

Stek ved 160 grader i 70 minutter, midt i ovnen.

Har du varmluft kan du steke to brett av gangen.

Avkjøl på rist. Hvis de ikke er sprø etter at de er avkjølt, kan du ha dem stående i komfyren på lav varme i 15 – 20 minutter til.